Industrikultur skaper kunnskap i hele landet
Det å lage aluminium har alltid vært krevende. Selskapene har gjennom de siste hundre årene bidratt til å forme kunnskaps- og teknologiutvikling nasjonalt og i Norges viktigste industriregioner.
– Bedriftene kommer til oss med konkrete problemstillinger, samtidig som de har kunnskap om hvordan ting funker i praksis og hvordan ting gjøres industrielt. Når deres erfaringsbaserte kunnskap koples med mer konseptuell og teoretisk kunnskap på SINTEF og NTNU klarer vi å forstå hvordan ting kan virke og dermed foreslå nye løsninger, sier Randi Holmestad, professor ved institutt for fysikk på NTNU.
– Kompetansen vi har på NTNU og SINTEF er langt framme internasjonalt på det som handler om aluminium. Jeg tror det gode ‘trekantforholdet’ mellom industri-, Institutt og universitetssektoren har mye av æren for det, forteller hun.
Forskningsdirektør i Hydro, Johannes Aalbu, er overbevist om at samarbeidet mellom industri og kunnskapssektor er nøkkelen til en vellykket aluminiumsindustri i Norge.
– Vi er helt avhengige av høyt kompetent arbeidskraft, og er tett innvevd i et nasjonalt system for kunnskaps- og teknologiutvikling. Som selskap investerer vi betydelig i det samarbeidet vi har med universiteter som UiO og NTNU og forskningsinstituttene Sintef og IFE, sier Aalbu.
Selskapene i aluminiumindustrien er harde konkurrenter, men samarbeider om forsknings- og teknologiprosjekter. Et eksempel er High EFF der Alcoa og Hydro samarbeider, Sintef er i førersetet og annen industri er invitert inn. Prosjektet er delvis finansiert av Forskningsrådet, og skal gi mer effektiv utnyttelse av kraftressurser og mindre utslipp.
– Dette er mer vanlig enn det kanskje mange tror. I Norge har vi greid å skape et velfungerende økosystem for industrien. Vi konkurrer, men samarbeider også – og investerer i mange av de samme kunnskapsmiljøene. Jeg tror dette er nøkkelen til at Norge kanskje har den fremste kompetansen på aluminium i verden, sier Alcoas energisjef Ole Løfsnæs.
Industrien har vært opptatt av et godt samarbeid med skoler, fagskoler og høyere utdanning, og har bidratt til å forme kunnskaps-Norge.
– Vi trenger mange flinke folk. Og flinke folk stiller krav. Det merker vi nå ikke minst på miljøområdet, hvor de kravene ledere og ansatte setter bidrar til utvikling av selskapene og skjerper hele kjeden av leverandører. Samarbeid med blant andre Sintef er en nøkkel her, sier fabrikksjef Robert Grønli i Speira.
Selskapene har utformet systemer og arbeidsformer som over mange tiår også er blitt brukt av andre og nye bedrifter.
– Selskapene i aluminiumsindustrien har mange ansatte. De fleste blir her lenge, men noen tar også med seg det de har lært inn i nye bedrifter. Nå er det litt snudd på hodet. Særlig digitalisering gjør at vi må hente ny kunnskap inn. Det gjør vi blant annet sammen med Raufoss-klyngen og Sintef Manufacture, som har vært viktig for Benteler - et tidligere Hydroselskap, sier Aalbu.
Aluminiumsindustrien i Norge er mer enn hundre år gammel. De tre selskapene bruker omlag 650 mill kroner årlig på forskning og utvikling. Mye av midlene finansierer samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter. Produktiviteten i selskapene har økt betydelig de siste tiårene, nå også med mer bruk av kunstig intelligens og robotisering.
