Industri bygger lokalsamfunn
Mange steder i Norge er det et skjebnefellesskap mellom industrien og lokalsamfunnet
Uten industrien ville en rekke andre bedrifter ikke ha eksistert, og kommuner ville mangle folk og inntekter som grunnlag for lokal velferd, helsetjenester og skoletilbud.
– Rollen som lokalpolitiker her ser jeg som et arbeids- og skjebnefellesskap med Hydro sentralt og tillitsvalgte for å få gode overordnede rammer, sier Ståle Refstie, ordfører i Sunndal kommune.
Investerer i samfunnet
Speira har sin produksjon i Holmestrand og på Karmøy. Selskapets tyngde i Holmestrand er positivt for mange lokale bedrifter som får oppdrag hos dem.
Med 430 ansatte i Holmestrand er vi en stor bedrift her, sier fabrikksjef Robert Grønli.
– Vi trenger tjenester fra mange av de lokale bedriftene som er her og både Klaveness og Bilfinger har stor betydning for oss, samtidig som vår størrelse bidrar positivt til deres omsetning, sier Grønli.
Trym Solhaug Vassvik i Alcoa stemmer i på viktigheten av å gjøre mer enn bare å tilby arbeidsplasser.
Våre sponsorater og dugnadsmidler gjør at vi kommer i kontakt med flere i lokalmiljøet i Mosjøen og på Lista. Noen av midlene vi tildeler kommer etter engasjement fra våre ansatte. Da ønsker vi at de tar del i dugnaden. Slik blir investeringene mer levende og varig, sier Vassvik.
I Alcoa gjør de mange tiltak for å holde kontakten med innbyggerne rundt seg.
– Penger er én ting, og vi er glade for å kunne støtte lokalt engasjement for eksempel gjennom den første Pride-paraden i Mosjøen. Samtidig forsøker vi å være åpne og tilgjengelige, slik at innbyggerne rundt oss ikke får negative overraskelser på grunn av vår drift. Vi har for eksempel en varslingstjeneste som skal sikre mest mulig informasjon tidligst mulig hvis det kommer bråk, røyk eller andre ulemper fra verkene våre, forteller han.
Store ambisjoner i et lite samfunn
I Årdal finner vi historien om det lille tettstedet innerst i fjorden som mange hadde avskrevet. Likevel klarte samfunnet å reise seg igjen på tross av varslet industridød og fraflytting.
– Hydro betyr mer for Årdal enn det verket i seg selv innebærer. Det har kommet nyetableringer av bedrifter i kommunen som tar i bruk teknologi som er utviklet på aluminiumsverket. Utgangspunktet for bedriftene kommer fra ansatte og teknologi utviklet i Hydro, men teknologien er tatt i bruk og kommersialisert for det globale markedet.
Cural er et eksempel på en slik bedriftsetablering. Selskapet er bygget på oppfinnelser fra Hydrosystemet som er videreutviklet og har nå kunder i hele verden.
– Strømmålingen som er nødvendig i industribedrifter ble tidligere gjort manuelt. Nå har man funnet teknologi for mer presis måling gjennom kobling til stordata, påpeker han.
Årdal er et lite sted, men har et av de fremste teknologimiljøene i Norge på elektrolyse.
– Teknologiutvikling ligger i ryggmargen vår og har vært i sentrum av våre aktiviteter i mange år. Vi vet at nøkkelen til suksess ligger i samarbeid med andre. Derfor har vi tette relasjoner til Sintef og NTNU. For eksempel var vi med å starte et teknologisamarbeid på Raufoss sammen med Sintef som del av regjeringens katapultordning. Dette samarbeidet har vi videreutviklet og deretter etablert i Årdal, forteller Johannes Aalbu som er forskningsdirektør ved Hydro i Årdal.
Til tross for spennende utvikling og stor verdiskaping, er det utfordringer med rekrutteringen til industrien. Det sier Per Holdø, leder for organisasjonsutvikling i Hydro Aluminium.
De mindre stedene vi har produksjon på, opplever mindre tilfang av den høyt utdannede kompetansen vi trenger. Dette stiller større krav til oss, og til kommunen. Vi har også merket at det er mindre mobilitet i arbeidsstokken nasjonalt nå enn før, så det er ikke gitt at folk lengre flytter til Årdal eller Høyanger selv om vi kan tilby dem en veldig spennende jobb.
Holdø sier at de har sett denne trenden over noe tid og jobber aktivt for å sikre kompetansen de trenger også fremover.
Vi forsøker å skape interesse for automatisering og industriproduksjon tidligst mulig og helst allerede på barneskolen. Derfor samarbeider vi tett med kommunen og har satt opp en øvingsfabrikk i Årdal. Her kan unge mennesker leke seg med relevant utstyr og vi ser at dette øker interessen for det vi driver med.
Hydro er klar på at det er menneskene i bedriften som skaper verdiene og at de er viktig for å lykkes.
Klarer vi å finne de flinke folka og beholde dem – eller i alle fall få dem til å fortsette med noe fornuftig nært oss, så har vi lykkes, sier Holdø.